Kunstlunsj på Stavanger museum

Veneziabiennalen er en stor internasjonal utstilling for samtidskunst som finner sted i Venezia annen hvert år. Det er verdens eldste kunstbiennale med en historie som strekker seg tilbake til 1895. De første årene ble kunstutstillingen vist i en utstillingspaviljong i parken Giardini og i 1980 ble utstillingen utvidet til det tidligere skipsverftet Arsenale. I 1907 bygget kolonimakten Belgia den første nasjonale paviljongen, og siden har 29 land bygget egne paviljonger i Giardini. Den Nordiske paviljongen, tegnet av den norske arkitekten Sverre Fehn, ble innviet i 1962 og er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland. I år stilte norske Tori Wrånes ut i paviljongen, sammen med svenske Klara Kristalova og finske Benjamin Orlow.  

På 1970-tallet begynte man med tematiske utstillinger og siden 1990-tallet har kuratorens rolle i økende grad preget utstillingene. Kuratoren for årets biennale, kamerunsk-sveitsiske Koyo Kouoh (1967–2025), døde av kreft i fjor og hennes ideer for biennalen ble derfor fullført av en komité. Utstillingstittelen In Minor Keys reflekterer konseptet hennes for utstillingen, der molltonene representerer de overlevende – de viskende stemmene. I sentrum står det lavmælte, det vakre, det meditative og det skjønne. Dette konseptet er både hyllet for sin brede representasjon av kunstnere fra det «globale sør» og kritisert for å være for unnvikende i en tid preget av politisk uro, krig, humanitære kriser og miljøødeleggelser.   

I denne kunstlunsjen gir Helga Nyman, kurator ved Stavanger kunstmuseum, en oppsummering av årets Veneziabiennale. Hvilke tendenser preget utstillingene? Hvilke kunstnere utmerket seg? Og hvilke debatter har utspilt seg i ettertid?  

Bannerbilde: Dana Awartani, May your tears never dry, you who weep over stones, The National Pavilion of Saudi Arabia, Venezia-biennalen, 9. mai til 11. november 2026. Foto: Helga Nyman